Fembarnsmamman

J-02 var hjemme fredag-tirsdag pga forkjølelse, og nå er A-05 og O-05 sjuke. De hostet hele natten og var så ute av form.
Svigerfar har kommet ned til E.ø for å hjelpe oss, og det er jo bra nå som vi har hendene fulle.
Han skal få være barnevakt i kveld så Gubben og jeg får unna så mye som mulig.

Og midt oppi alt så holder jeg på med DIVA (www.scrapping.no). Er ferdig med alle LayOutene, men må scanne inn dem og sende inn dem før det blir kveld.
Neeeeida, jeg er slett ikke stresset.

Nå har vi sovet i huset to netter.
Sengen vår er så mye bedre å sove i nå for vi har lagt ned penger på å kjøpe en ordentlig bäddmadrass (husker ikke hva det heter på norsk), så nå slipper jeg å våkne av at fjærene i madrassen stikker meg.

I mange år har vi levd med en tung byrde som vi ikke har snakket så mye om.
Når vi har forsøkt å ta det opp med helsestasjon o.l så har vi bare fått høre at vi "takler det så bra".
Men noe har vært feil. Alt har ikke vært som det skal være.
Vi har fått kommentarer og stikk herfra og derfra, og fått dårligere og dårligere selvtillit som foreldre.
Hva er det vi har gjort så alvorlig feil?

Men så har fler spørsmål dukket opp: om vi er så forferdelig dårlige foreldre; hvorfor har ikke alle barna blitt annerledes?
Og etter skolestart så har det blitt mye, mye verre.

Vi har det siste 1 1/2 året vært på besøk hos BUP, og jenta vår har fått besøke en kurator der flere ganger.

Og nå har vi endelig fått et navn
----------- > Aspergers Syndrom < ------------

Og nå skal vi få hjelp i hverdagen.
LSS og vårdbidrag og skolen skal legge forholdene til rette.
Vi håper livet skal bli litt lettere nå.
I alle fall har den tunge, dårlige samvittigheten lettet.
Vi har ikke gjort noe feil, vi har gjort så godt vi kunne.

Urk, det er så deprimerende å ennå en gang våkne med heidundrende migrene.
Denne gangen er det heldigvis ca 3 uker siden sist, bare hatt konstant hodepine.
Men i dag var det på tide med migrene igjen.
Jeg gikk opp i sekstiden imorges og tok en migrene tablett og en stikkpille mot kvalmen, og fortsatte å hvile. Småslumret litt også. Og beit ihop tennene for å ikke spy.
Gubben fikk ta hand om alle fem trollene i morgens. Flinke ham!!!
Jeg våknet igjen i halvelvetiden med dundrende hode og tok to alvedon.
Gubben kom hjem og gav meg kaffe på sengen for ca en time siden, og nå klarte jeg å komme meg opp av sengen.
Men jeg lengter tilbake til den. Skal bare ta meg noe å spise og kanskje litt mer kaffe. Jeg må få mat i meg for jeg vet av erfarenhet at jeg blir fortere bra da.
Gubben skulle egentlig dratt på jobb i H.by i dag, men han blir hjemme for å ta hand om meg og ungene i stedet. Snille han!
Men i morgen må han dit, men da er jeg nok mye bedre så det skal nok gå bra.

Huset "vokser" fram.
J-02 rom er nesten helt ferdig med sjørøvertapet m.m.
Småjentenes rom blir babyrosa. Det er nesten ferdig, bare et strøk igjen på to små vegger.
E-97 får et grønt rom med hestebord. Hun ville ha hester som springer på sine vegger, og det er det på borden. Grønnfargen har vi hentet fra den.
R-99 får et eggeskallhvit rom. Hun ville ha en tapet med stjerner, og det får hun på vinduveggen (fondvegg), eggeskallfargen som vi (farmor) har malt resten av rommet med er fra tapeten.
Jeg har malt mitt og gubbens rom i champagnefarge.... 100 ganger bedre enn det som var.

Gubben sliter med å fjerne limet i trappa etter at vi tok bort det rosa vegg-til-vegg-teppet som lå i den. Det er sliiiitjobb!!! Men det kommer til å bli sååå fint når det er ferdig. Det er jo heltre under, og det kommer til å bli lekkert når limet er borte og den er lakkert.

Siden er det bare golvet i stua og nytt innebygd handfat på badet og lister og lukene på kjøkkenet og å ordne veggene i "hallen" og trappeoppgangen.

Vi har satt oss som mål at vi skal være ute av leiligheten 1. desember......

Ja, det er mye jobb, men det er også godt å få holde på med noe som er kun til oss selv. Pengene vi legger ut er kun til oss selv. Pengene som går til banken er til vårt eget hus og ikke inn i en usynlig pott som man opplever når man leier. Nå kan man se fra gang til gang at lånet minsker; sakte men sikkert.

Næ, nu skal jeg få meg noe i magen og ta hand om meg selv før resten av gjengen kommer hjem.

O-05 har hatt så rar kroppslukt de siste 5-6 ukene.
Mest fra munnen og nesen.

De første dagene trodde jeg hun hadde ostepopp på lur en eller annen plass i huset som hun gikk og smygåt av fordi det luktet ostepop, og vi hadde spist det på fredags kvelden.

Men, lukten har suttit i.

Så i forrige uke ringte jeg doktorn.
Pleieren som jeg pratet med syntes ikke det var så farlig i og med at det har vart noen uker og at hun i god form. Så vi kunne vel la det være og ringe om hun ble værre....

Da nevnte jeg at hun hadde hatt et rart blåmerke på magen omtrent samtidigt som lukten oppstod.
Da fikk jeg en tid nå i dag.

Så i dag har hun vært hos doktorn for første gang i sitt liv (foruten rutineundersøkelsene på helsestasjonen).
Legen undersøkte, klemte, lyttet og kikket.
Og oppe i høyre neseborre så hun noe som satt fast og råttnet.
Hun forsøkte å ta ut det, men det gikk bare sund.
Til slutt fikk hun ut alt.
Pga konsistensen og lukten så antar vi at det må være en ostepop som hun må ha puttet opp (fargen var *spy* ).

Magen var helt fin, ikke noe feil med den, men om jeg ikke hadde nevnt den da jeg ringte så hadde jeg vel ikke fått komme inn med henne og vem vet hvor lenge hun skulle da ha gått med råtten mat i nesen før man forstod det...
(tenker alle skumle tanker.. blodforgiftning m.m)

Nå er hun i alle fall fri fra ekklet, stakkars O-05.

------------

Da vi leverte henne i barnehagen etter legebesøket så luktet hun fortsatt litt.
Men da vi kom og hentet henne (og A-05 og J-05) så var det sååå godt å få en god og luktfri klem fra O-05!
Mums, så godt hun lukter nå når hun bare lukter seg selv.
Vi skal skylle nesen hennes med koksaltløsning da og da for å være sikker på at alt er borte.

To små gosejenter

J-02 danset på spisestuebordet i går.
Så stoppet han opp og ble stående på kanten.
-"Jesus kommer inte"
-"Hva mener du?"
-"Jag vill flyga! Jeeeesus var eeeeeee du?!?"

Ja, sånn er det bare...
Etter å ha vært hos doktorn er jeg nå sykemeldt 50%.
Det er litt skummelt når man ikke engang har ork til å gjøre det man har lyst til.

Nå venter jeg på å få komme til fysioterapauten, og på å bli kallet til Tranås av trygdekontoret for å få kartlagt hvor mye jeg egentlig kan arbeide.

Panoramabilde av stua, satt sammen av småbilder tatt med mobiltelefon.