Fembarnsmamman

Plutselig ble ytterdørra åpnet og en mann stakk inn hodet?
Han ble visst litt forvirret: "HALLO! Er det ikke barnehagen her? Jeg så masse leker og barn her så jeg trodde det var her."
Altså, barnehagen er midt imot oss.
*klør meg i hodet...* kan ikke forstå at noen kan tro at det er barnehage her!?
Ja, ja; det er ikke første gangen.

I dag var J-02 hos tannlegen. Han var myyye flinkere enn mamman sin. Nå er han ute og leker.
E-97 og R-99 leker på rommet sitt og spiller MelodiGrandPrix-CD (svenske favoritter).
A-05 og O-05 sitter/ligger her i sprinkelsengen ved siden av meg og sutter på velling-flasker.

Gubben er en tur på jobben. Han må gjøre statistikken.
Jeg jobbet i formiddag - økonomirapportene - men det ble så mye som ikke stemte så jeg orket ikke mer. Når verken bank eller postgiro stemmer så er det noe muffens - og det er jeg for trett til å forske i akkurat nå. Har lyst til å ringe distriktsjefen og be om hjelp.

Jeg fikk pakke fra Amerika i dag med scrapbook-saker. Er sååå fornøyd.

Flaut, flaut, flaut!
Jeg var hos tannlegen igjen på fredagen.
Skulle fjerne resten av tannstein.
Det gikk jo så bra forrige gangen, men nå gikk det ikke i det hele tatt.
Kan det være fordi jeg forrige gangen hadde tatt en tablett med orange triangel på? Og ikke denne gangen?
Uansett: nå skal jeg velge om jeg skal ringe doktoren og få en valium og ta resten av tannstein og fjerne ei visdomstann, eller få remiss til narkose og ta stein og to visdomstenner.

For et valg, da! Valium eller narkose.

Jeg har ei så snill lillesøster hjemme i Nord-Norge.
Hun har sendt med TRE pakker med fotopapir i 10x15. Jeg er så glad!
Og på toppen av det så sendte hun Larsons gale verden. Jiiiihaaa!

En Layout som jeg har laget til en skisseutfordring på et svensk scrappeforum denne uken.

"Du er utvalgt av livets tilfeldigheter til å bli elsket av meg for evig og alltid. Litt på tross av men og på grunn av, de mange ting som gjør nettopp deg så inderlig spesiell for meg."

17/5 er liksom ikke helt det samme når ikke alle andre rundt omkring feirer det.
Jeg ordnet med søttnemaj-lunch på jobben i dag i alle fall: wienerpølser med brød/lompe/mos og annet tilbehør.
Og ei dame hadde med seg bløtkake for min skyll.
Det var dessverre nøtter på kaka, men som det snille mennesket jeg er så latet jeg som ingenting og spiste. Fikk litt blemmer i munnen og sånt, men forsøkte å pirke bort så mye nøtter (diskret) som mulig så det ble ikke så farlig.

Ungene synes det er moro at det er hele Norges bursdag i dag.
Det skal bli så moro den dagen vi kan vise dem søttnemaj på orn'tli.

Jeg var hos doktoren i dag. Ble sykemeldt 25%. Og fikk to nye medisiner som jeg skal prøve: Inderal som skal være forebyggende mot migrenen, og en receptbelagt allergimedisin - fordi jeg blir så forferdelig trøtt av den receptfrie. Så får vi se om jeg klarer å holde meg våken med den nye.

Alle fem barna har det bra i dag; de har vært litt småsyk i det siste, men i dag er alle ok.

Det hadde visst gått veldig bra på overnattingen.
Hun hadde ikke snakket om å gå hjem eller noe annet sånt i det hele tatt.

E-97 og R-99 er begge to å leker hos denne kompisen nå.
Gleder meg til å få R-99s egen rapport.

Ååååh, så spent jeg er!
R-99 har sovet over hos en kompis i natt!
Hele kvelden i går og i natt har jeg bare ventet på at telefonen skulle ringe for at hun ville hjem, men ikke!
Gubben har nå dratt å hentet henne, og skal ta med henne, kompisen og E-97 til byen fordi det er hoppefest!
For 40,- timen får barna hoppe så mye de vil i diverse hoppeborger og annet sånt moro.

J-02 spydde i går og er varm i dag, så han er hjemme med meg.
A-05 og O-05 sover begge to akkurat nå. De våknet i femtiden i morges. Aaalt for tidlig. De bruker ikke å våkne sååå tidlig uten å sovne om igjen.

I går var det 10 år siden jeg og Gubben forlovet oss i solnedgangen på Skansen.
Det ble ikke mye feiring av høytiden fordi jeg hadde heidundrende migrene og var sengeliggende hele dagen.
Gubben hadde fullt opp med å skysse unger hit og dit og fram og tilbake hele dagen. Jeg husker ikke alt som skulle gjøres men det var skole, ridning og bursdagselskap osv.
A-05 og O-05 fikk følge med Gubben til golfbanen og gå en runde der med ham og prosten pluss noen andre. De hadde syntes at småjentene var så snille og tålmodige der de satt i vognen. Småjentene hadde visst sovet litt også, ja, golf er nok litt kjedelig.

Og så sliter jeg med veldig dårlig samvittighet.
Ene søskenbarnet til ungene har hatt bursdag og vi har ikke hatt mulighet til å gratulere henne.
Gavene og kortene har ikke kommet avsted pga tompengpung, og vi har ikke kunnet ringe fordi fasttelefonen har vært i golvet for mange ganger så det går ikke å ringe ut, og mobiltelefonen min har blitt siklet på litt for mye, så knappene på den er helt tullete pluss at mikrofonen ikke fungerer.
Da gubben kom hjem den dagen så var klokka og ingen svarte da vi ringte.

Ja, ja. Vi får finne på noe som kan kompansere bommerten(e). Nå har det kommet inn penger på konton i alle fall så vi kan få sendt gavene.

Jeg er forresten ferdig med tre av månedens DIVA-oppgaver. Holder på med den fjerde og den femte vet jeg hvordan jeg skal gjøre etterhvert. Men jeg tror ikke de blir godkjente - og skulle de bli det, så blir det ikke mange stemmene jeg får.... men, men; det er bilder som mååå scrappes uansett så jeg bryr meg ikke så mye om stemmene denne mnd.

Jeg var hos tanghygenisten i dag og fikk renset halvparten av tennene mine.
De har sånne fine, flotte saker nå for tiden til fjerner tannsten, men jeg kunne ikke ha alle de remediene i munnen, så det ble å gjøre det på den gamle måten.
Blodet rann.
Det gjorde vondt.
Det er fortsatt vondt å tygge.

Men jeg 'bet i hop' og holdt ut. Jeg lukket øynene, konsentrerte meg på å puste gjennom nesen og forsøkte å tenke på noe heeelt annet; DIVA-konkurransen på www.scrapping.no og hvordan jeg skal få til å løse scrapliftoppgaven.
Og så påminnet jeg meg selv om at jeg tross alt har født fem barn, båret fram tvillinger og gått igjennom to store bukopperasjoner. Da burde jeg kunne klare å utholde dette ubehaget også. Og så hjelper det veldig mye å tenke stenhardt på at det snaaart er over.
Men jeg ble veldig glad da hun sa at hun ikke skulle ta overmunnen i dag.
Jeg får ei uke til å grue meg på. Men nå vet jeg i alle fall at jeg ikke dør av det. Bare brekker meg og har vondt.

Et litt tjukt brev fra kommun ventet i postkassen i dag.
J-02, A-05 og O-05 har fått plass i byens beste barnehage, og helg/nattplass i byens andre beste barnehage fra og med 21. august.

Men det stod ingen ting om E-97 og R-99s plasseringer. Vi har søkt om fritids og helg/nattplass til dem også...
Jeg venter en dag eller to, så ringer jeg kommunen og hører etter.

I går fulgte jeg med E-97 til doktoren.
Etterpå gikk vi gjennom byen tilbake til skolen, bl.a fordi jeg måtte innom banken en tur.
I og med at E-97 gikk glipp av lunchen på skolen pga doktorbesøket så gikk vi inn på Konsum og kjøpte oss litt frukt og risi-frutti.
Vi gikk ut bakdøra, og utenfor satt ei gammel dame på rullatoren sin og ventet på färdtjänsten. Vi stoppet opp der for å åpne våre risi-fruttier og plutselig ramler dama handløst bakover.

Uff. Hun slo seg i bakhodet. Jeg gikk selvfølgelig bort til henne og spurte hvordan det gikk. Hun var veldig svimmel og litt redd. Hun hadde blitt svimmel da hun satt og skulle bare lene seg tilbake. Det er bare det at når man sitter på en rullator så finnes det ikke noe å lene seg mot.
Jeg merkte at hun holdt på å tuppe av så jeg forsøkte så godt jeg kunne å holde henne i 'våken' ved å prate med henne og spørre spørsmål slik at hun måtte svare.
 
Dama var stor og jeg er liten, så jeg ble nødt til å stoppe folk som bare gikk forbi.
Ei dame stoppet først, og jeg kakket i to som stilte seg opp å prate kjenning attmed oss.
Så vi var fire som fikk opp henne.
Hun hadde ramlet på blomstene som hun nettopp hadde vært inne å kjøpt, da ble hun lei seg.
Endelig kom färdtjänsten, en kar som burde være mer vandt med å håndtere slike situationer, så jeg gav dama en klem og forklarte at jeg var nødt til å følge min datter til skolen.

Håper det går bra med henne og at hun ikke slo seg for ille i hodet.
Og fy skamme til alle som bare gikk forbi.
Det er bare for galt at man må sitte på bakken og rope "Hallo, kan noen hjelpe til her!" når det framstår klart og tydelig at noen har ramlet og at den eneste som er der er for liten til å klare og hjelpe dama alene.

Ja, ja. E-97 er i alle fall stolt over å ha en mamma som hjalp en dame i nød (E-97s egne ord).

Jeg er glad i dag.
I dag kom min lenge etterlengtede Boss Kut (www.bosskut.com) og jeg har stått og trykket og trykket hele ettermiddagen. Det er så kuuuuuuuul å endelig ha et eget cutting system!
Og så har jeg oppnådd personlig rekord på DIVA-avstemningen på www.scrapping.no. Jeg har aldri fått så mange stemmer før på alle de gangene jeg har stilt opp. Og for aller første gang har jeg til og med fått stemmer på alle fem del-oppgavene. Så jeg er glad.

O-05, derimot, er ikke i form i dag. Hun spydde i går kveld, og hadde feber i natt og i hele dag. Hun spydde i morges også. A-05 er piggere. O-05 sover nå etter å ha fått en paracet, men A-05 sitter å plukker Up&Go opp av pakken og river opp den derre lille teipbiten som er bakpå rompa på alle.
Jeg går og stopper henne nå !

Sånn.

R-99 er ute å leker med noen nabounger. E-97 og J-02 er på speidern. Gubben kjører speiderunger i kveld. De er ute og hilser på på en bondegård. E-97 kommer nok til å bli litt skuffet fordi de ikke har hest. Men J-02 syns nok det er moro og spennende å få kikke på kyr og sånt.

"Hurra, hurra, mamma är inte sämst!"
Ja, det hopper E-97 og R-99 rundt i sengen vår og synger.
Jeg er med i en LO konkurranse og ene LOen min har fått 3 stemmer. Med tanke på at det er hundrevis av damer som stemmer, så er det ikke mye, men det er mange som har fått null stemmer.
Så da jubler jentene; mamma, är inte sämst.

Man får glede seg over det man kan.