Det er litt tungt for tiden

En av damene på jobb, ei av dem som vi har samarbeidet mest med, ligger for døden med kreft.
Det har gått veldig fort.
Det begynte med noe på armen som ble operert bort, men agressive metastaser har spred seg i hele kroppen hennes.
Nå de siste 3 ukene så har hun "forsvunnet" kropslig og mentalt. Det er skummelt. Det har satt seg i hodet på henne og for hver dag vi treffer henne så er det verre og verre. I går kjente hun igjen G, men vi tror ikke hun gjør det i morgen.
G. pratet med en slektning i dag, og hun sa at nå er det nok på tide å begynne å våke.
Uff, det er tungt. Hun er ikke stor, lille E., men hun kommer til å etterlate et stort tomrom.
Jeg forsøker å ikke tenke på det for ofte for jeg blir så forferdelig trist.
Man vil jo være glad for barnas skyld.

Og med tanke på dem; nå skal jeg ned å se på Byggpatrullen sammen med dem.

Kommentarer
Postat av: Anonym

Ho e heldig dama, tross alt, som har nån som bryr sæ så masse om sæ som dokker gjør.

2006-09-28 @ 12:52:34

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0