Fembarnsmamman

I går fulgte jeg med E-97 til doktoren.
Etterpå gikk vi gjennom byen tilbake til skolen, bl.a fordi jeg måtte innom banken en tur.
I og med at E-97 gikk glipp av lunchen på skolen pga doktorbesøket så gikk vi inn på Konsum og kjøpte oss litt frukt og risi-frutti.
Vi gikk ut bakdøra, og utenfor satt ei gammel dame på rullatoren sin og ventet på färdtjänsten. Vi stoppet opp der for å åpne våre risi-fruttier og plutselig ramler dama handløst bakover.

Uff. Hun slo seg i bakhodet. Jeg gikk selvfølgelig bort til henne og spurte hvordan det gikk. Hun var veldig svimmel og litt redd. Hun hadde blitt svimmel da hun satt og skulle bare lene seg tilbake. Det er bare det at når man sitter på en rullator så finnes det ikke noe å lene seg mot.
Jeg merkte at hun holdt på å tuppe av så jeg forsøkte så godt jeg kunne å holde henne i 'våken' ved å prate med henne og spørre spørsmål slik at hun måtte svare.
 
Dama var stor og jeg er liten, så jeg ble nødt til å stoppe folk som bare gikk forbi.
Ei dame stoppet først, og jeg kakket i to som stilte seg opp å prate kjenning attmed oss.
Så vi var fire som fikk opp henne.
Hun hadde ramlet på blomstene som hun nettopp hadde vært inne å kjøpt, da ble hun lei seg.
Endelig kom färdtjänsten, en kar som burde være mer vandt med å håndtere slike situationer, så jeg gav dama en klem og forklarte at jeg var nødt til å følge min datter til skolen.

Håper det går bra med henne og at hun ikke slo seg for ille i hodet.
Og fy skamme til alle som bare gikk forbi.
Det er bare for galt at man må sitte på bakken og rope "Hallo, kan noen hjelpe til her!" når det framstår klart og tydelig at noen har ramlet og at den eneste som er der er for liten til å klare og hjelpe dama alene.

Ja, ja. E-97 er i alle fall stolt over å ha en mamma som hjalp en dame i nød (E-97s egne ord).