En blodig historie

Jeg var hos tanghygenisten i dag og fikk renset halvparten av tennene mine.
De har sånne fine, flotte saker nå for tiden til fjerner tannsten, men jeg kunne ikke ha alle de remediene i munnen, så det ble å gjøre det på den gamle måten.
Blodet rann.
Det gjorde vondt.
Det er fortsatt vondt å tygge.

Men jeg 'bet i hop' og holdt ut. Jeg lukket øynene, konsentrerte meg på å puste gjennom nesen og forsøkte å tenke på noe heeelt annet; DIVA-konkurransen på www.scrapping.no og hvordan jeg skal få til å løse scrapliftoppgaven.
Og så påminnet jeg meg selv om at jeg tross alt har født fem barn, båret fram tvillinger og gått igjennom to store bukopperasjoner. Da burde jeg kunne klare å utholde dette ubehaget også. Og så hjelper det veldig mye å tenke stenhardt på at det snaaart er over.
Men jeg ble veldig glad da hun sa at hun ikke skulle ta overmunnen i dag.
Jeg får ei uke til å grue meg på. Men nå vet jeg i alle fall at jeg ikke dør av det. Bare brekker meg og har vondt.

Kommentarer

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0