Fembarnsmamman

Huset vi var og tittet på var for lite.
Altså: det var nok kvadratmeter, men for lite soverom og for vannskelig å dele rommene.
Man kunne jo anstrengt seg å gjøre noe med kvisten og/eller bygge på, men når HELE huset må totarenoveres (minst 1 års arbeide får å få huset beboelig) så fristet det ikke å tenke på å bygge ut.
Så det var godt å slå det huset ut av hodet.
Beliggenheten er heller ikke optimal, så jeg er ikke lei meg for at det ikke passet.
Men vi bare MÅ på visninger. Det er en liten og moro hobby. Og når man går hjemme og tenker og fantaserer om husene som er til salgt så er det bedre å se dem og se at de ikke passer.

Vi har jo bydd på 2-3 hus, men i og med at vi vet vår begrensning så blir vi alltid overbydd.

Gubben kikker på hus i Nord-Norge, men de er jo litt vannskelig å gå på visning i.
Men det er moro med dem som har videofilm i annonsene på nettet. Man får jo et liiite inntrykk i alle fall.

For å beskrive skikket på huset vi kikket på i dag så kan jeg fortelle hva J-02 (som var med inn) sa når vi sto i det som skulle forestille et kjøkken: "Mamma, er det et ødelagt hus?"
De ,av de andre som var på visningen, som hørde ham, lo godt for det passet sååå bra.